Denne bloggen er bare en kopi fra 2009, jeg har verken rettskrevet den eller lest den. Jeg skrev i det første innlegge mitt at det skulle komme en kopi fra sykehuset i Spania, Hospital Clinica Benidorm :)
Vet ikke hvorfor det kommer en J av og til inni teksten!
TIRSDAG 6. OKTOBER 2009
Blogg skrevet 4. oktober 2009
Jo da, Kari slår til igjen! Tirsdag 29. september 2009. Det er 3 dagen med verdens vondeste hodepine. Jeg ringer mamma nok en gang for å klage over hodepinen jeg våkner av søndag 27. september. Hun foreslår at jeg sender melding til Captein Tor og spør han om han kan kjøre meg til en lege. Jo da selvfølgelig, så snill som han er kommer han og henter meg i den fabelaktige Mercedesen sin (luksus sykebil eller hva?!). Uansett ender vi opp hos den ene private norske legen i Albir, med navn Anne. Etter å ha vert først på det spanske helsesenteret i Alfaz og hos den andre norske legen i Albir, men med noen utrolige køer er det altså Anne vi ender opp hos. Hun gjør en kjapp undersøkelse av meg, og første tanken hos oss alle er migrene. Men siden jeg ikke har hatt sånn vondt før og ingen i familien har migrene (som vi vet om) sender hun oss til Hospital Clinica Benidorm, ett av privat sykehusene som ligger midt i Benidorm. Her blir vi sendt først til resepsjonen hvor vi blir mottatt av en spansk kvinnelig resepsjonist som tilfeldig vis snakker svensk. Sjeldent møte! Vi fyller ut noen forsikrings ark, pga at mamma har alle papirene i Norge. Deretter blir vi sendt rett til akuttmottaket. Med litt flakse sitter jeg kun stille i max 2 min. før jeg ble tatt inn.
DIAGNOSE OG BEHANDLING
Etter noen spørsmål fra en lege og møte med ene kollegaen til Anne som tilfeldig vis var innom sykehuset med noen tester og litt venting går det videre til skanning av hodet. Eller går ikke, jeg ble kjørt i rullestol… Jeg er egentlig litt sta og ville helst gå selv, det er det jeg liker best. Men tenkte at jeg kanskje skulle være litt ”snill” og ikke være så sta for engang skylde, så ble jeg sittende still. Turen var ikke så lang, i alle fall ikke ved første stopp. Sykepleieren hadde vist nok ikke følgt med i timen, hun trillet meg inn i ett rom til ultralyd! Jeg stusser litt over hva jeg ser og tenker ”hva i huleste all verdens type skanning er dette!”, men legger meg ned. Også begynner hun å dra opp t-skjorta mi!! Jeg bare rister på hodet og forteller at det ikke er magen men hodet. Like sjokkert som meg, ber hun meg høflig om å sette meg i stolen igjen. Turen går nå en etasje opp, og denne gangen heldig vis til skanningsrommet. Det tok ikke så alt for lang tid, og vi kommer ned igjen til akutten. Der Tor venter tålmodig og heldig vis for meg står han der med en sjokolade i hånden. Frokosten min den dagen og klokka var vel mellom 14 og 15 et sted. Så sjekka de hjerte og pulsen og div. Og etter en liten stund fikk jeg bekskje om at det antagelig vis var en trang blodåre bak i hodet, som gjør at blodet kommer ut og inn mellom kroppen og hodet, vis jeg forsto riktig. Så ble jeg trillet opp til ett rom og der fikk jeg bekskje om et jeg var innlagt! Det måtte jeg spørre om to ganger, jeg trodde ikke hva jeg hørt. Så sa sykepleieren at nevrologen skulle komme enten senere på kvelden, morgenen etter eller senest før 14 dagen etter! Kan ikke akkurat skryte av kommunikasjonen mellom de ansatte her! Tor måtte etter vært reise hjem, stakkars lille Toro hunden liten og blind satt hjemme helt alene og ventet. Kort tide etter Snille-Tor reiste kom en mannelig sykepleier inne med en rulle stol og ba meg om å sette meg. Jeg skjønte ikke helt hva vi skulle men jeg satte meg og be trillet ut. Etter litt tok nysjerrigheten over og jeg måtte spørre om hva vi skulle… MR selvfølgelig, også grunnen til at jeg ikke fikk mat på ett døgn tilfelle de måtte gjøre det på nytt! Sto ikke i mine tanker, at jeg trengte MR!
Kl. 07.00 morgenen etter, to bank på døren og sykepleierne stormer rommet, for bytte av den intravenøse greia, sjekk av blodtrykk, puls og litt div og smertestillene som ikke fungerte like godt som det jeg fikk intravenøs på akutten… men greit nok. Etter litt venting kommer legen (nevrologen). og bare for å nevne det så fikk jeg øye på forkost tralla trille for bi, men fortasatt ikke noe mat på meg! Uansett… hun spurte om hvordan det gikk og så sjekket hun øynene mine og spurte om jeg var nummen noen steder og hadde noen rare følelser. Så kom sannheten! Jo da, blodpropp! Jeg fikk se bildene fra skanningen dagen før, normalt… og som det også vistes på ene halv delen av hodet mitt er der blodet strømmer igjennom markert med hvit. Men i motsetning til et vandelig bilde av et hodet var min ene halv del helt SVART! Må si jeg ble litt overasket, men vaktisk veldig rolig! Mitt eneste og største spørsmål var selvfølgelig ”Når kan jeg reise hjem!” jeg skulle jo i stalle og hoppe… stevne søndag 4. oktober vettu! Svaret jeg fikk var ”Begynnelsen av neste uke!” akkurat som det var den største selvfølgeligheten! Jeg måtte seriøst spørre ett par ganger for å være sikker på at det jeg hørte stemte! Jeg trodde virkelig ikke hva jeg hørte, det første jeg tenke var igjen STEVNE… mitt COMBACK og store drøm når det gjeller hest. Når det kommer til hest er jeg tilbake i 12 års alderen. Hehe… Uansett, begrunnelsen til legen var at det var vandelig men uvandelig pga min unge alder og litt pga at ingen i min familie, på mors siden i alle fall ikke har hatt det før. Også behandling, som noe så enkelt er tabletter og en sprøyte i magen (to ganger om dagen) som jeg er så sikker på at er så lett at jeg fint kunne ha satt den på meg selv… i tillegg til at jeg kjenner en sykepleier her nede også Captein Tor kunne sikkert ha satt den. Han har jo vært med på litt forskjellig har jeg blitt fortalt. Hehe… Kan nesten skrive en egen hel blogg ”artikkel” om det, minst.
Det er vel egenlig ikke noe mer å skrive. Som de fleste som har ligget på sykehus vet er det døds kjedelig. Man kan heller dø av kjedsomhet enn grunnen til hvorfor man i første omgang er innlagt! Å på toppen av det hele ingen INTERNETT! Bare nrk1 og nrk2, eller det er vel mest imponerende egenlig. Spansk sykehus – Norske kanaler! Jeg har faktisk ett par dager sett på norsk travløp, jeg viste fra før at de sender trav på nrk2… men det er ikke akkurat det man tenker over at man skal få se når man er innlagt på… jeg nevner det igjen… Spansk sykehus!
LITT MER KLAGING! (på delvis dialekt… haha… vet jeg skriver rart!)
Må fortelle om natt til fredag, rundt kl. 12 kommer de busende inn med ei engelsk dame. Uten å banke på, jeg hadde så å si sovna og trodde der å da at hjerte mitt skulle stoppe. For ei dame. Å det jævla lyset, mannen hennes reiste ikke får 1 – halv 2 tenker jeg. Greit nok, men seriøst hver jævla time, absolutt minst engang i timen gikk hu kjærringa på do… og hvis ikke så snorka hu så høyt og kraftig at hele rommet RISTA!! Ekkel ekkel dame… heldig vis ble hu skrivet ut dagen etter.. så jeg fikk heldig vis sove igjen til natten… tror faktisk jeg sov flere ganger i løpet av dagen også etter hu hadde reist!
TRIVELIGE BESØKJ
Jeg har hatt noen trivelige besøk og da. Tor har jo vært her flere ganger også ett par ganger om dagen av og til. Jeg liker å høre på historiene fra skipene, det er mye mer enn hav… hehe.. Også han Henriette vært her en gang, å løpt på butikken for meg en dag… masse sjokolade og godteri J… hun skulle også komme tilbake, men kløna sjøl kjørte på grusen med lett motorsykkelen sin og ente på sykehus selv… selv om hun var der bare noen timer eller noe sånt får å rense skrubbsår. Så henne har jeg ikke sett mer til, dessverre. Så har Joanna (Jo) og Kristin vært her, de var her på fredag. Det var kjempe koselig, de hadde med hesteblader til meg, de er vel snart lest både rett vei, baklengs, opp ned og fra siden. De hadde også en ”gledelig nyhet” til meg på en måte, de hadde nemlig vært på stevne arenaen og sett. Å det var vist ikke mye å skryte av og jeg fikk beskjed om at jeg ikke gikk glipp av noe stort. Jeg fikk også vist de noen bilder fra Trysil og hestene mine. De syntes jeg var kjempe heldig som hadde de flotte tur muligheten, det har de forsovet rett i. I forhold til de spanske mulighetene… eller de er ikke så ille de eller, men underlaget er absolutt ikke bra… og det er ikke like grønt som hjemme på sommers tid. Reidun og … … har vært her. Og hadde med noen klær og pcen min = lykkelig (selv om ikke jeg har hatt internett, så har jeg hatt filmene mineJ). Jeg har hatt lærer besøk, Herr og Fru Möller og Gro. Jon og Grethe (Möller) hadde med brus, pærer, bøker og dvder og Gro hadde med bøker - ”luck me” J … Tja, jeg har jo hatt litt å gjøre og maten er blitt servert bokstavlig i senga og det er til og med en egen meny her så man kan velge hva man vil til ett hvert måltid. Men det blir absolutt ikke det samme som å gjøre hva man vil, når man vi, hvor man vil!
Kanskje best av alt… med hele greia er at MAMMA KOMMER TIL SPANIA! På forsikrings selskapets regning… de betaler ALT, mat, drikke, transport osv. J FLYET GÅR FRA GARDEMOEN KL 07.50, GLEDER MEG SOM EN UNGE! Hun blir bare til fredag, men absolutt bedre enn at hun ikke kommer i det hele tatt! J Så får jeg noe å gjøre i deler av ferien min og.
Lagt inn av Kari
kl. 01:03
